Honnør til livet, æra til døden

Honnør til livet, æra til døden.

The day of Jazz Funeral
…»my mind is at ease,
my soul is at rest.
Remembering all,
how truly I was blessed» …

Da gamla teateret fyller seg langsomt opp. Mennesker i alle aldre, alle fargar og bekledninger går andektig, og småpratande inn i lokalet. Fleire mennesker kjem, og fleire stolar blir satt inn. Det er tydelig ein populær mann me skal æra i dag. Framme ved scenen står 7 menn med instrument, henholdsvis trompet, trombone, saksofon, gitar og bass. Etter nokre ord til Gud, blir ein vakker, trist ballade spela, passande til ein begravelse og prosesjon. Avdøde hadde sjølv ønska seg denne.
Deretter var det lite som minna om ei minnegudsjeneste frå heimlandet Noreg.
Publikum klappar. Presten pratar direkte til oss alle og forteller varme, morsomme historiar om mannen me var der for å æra. Me klappar meir, og me blir gitt ei livshistorie om ein mann som hadde stor respekt i lokalsamfunnet. Venner og familie har talar, og gjennom tårer og latter gir dei oss alle bodskapet om å fortsetta og leva livet.
Honnør til livet, æra til døden.
Enka og dansaren som leiar dansen i prosesjonen.
…»continue traditions, no matter how small»…
Ein av borna til avdøde.
…»go on with your life, don’t worry about falls»…

Bandet fordoblar seg framme ved scenen, da kjem både sussafon og trommer, og musikken blir lystigare. Samtidig sit eg i tankar om kor godt inntrykk eg har fått av ein mann, i begravelsen hans.
Eg ler i lag med vennene hans og familien, eg høyrer historiar og eg tar del i livet han har hatt. Og da var akkurat da han ville. Me er velkomne inn i verda han har levd i.
I prosesjonen vil dei gjerne prata om den døde, dela minner og kosa seg med historiar.
På denne måten vil minnet om den kjære leva vidare.

Eg skal innrømma at å gå i begravelse er tøft. Uansett kven da er eg skal visa den siste respekt.
Å sjå sorga til dei du bryr deg om, er vondt.
Å sjå sorg i det heile, påvirkar følsomme meg.
Sannheten er at i begravelse kjem alle dei tap eg har opplevd tidligare, som eit snøras tilbake.
Voldsomt og iskaldt. Så da å observere respekt og minner bli vist mest ved latter og sang, gjorde inntrykk. Eg kan jo ikkje få sagt nok at smil og latter slepp laus gode ting i deg. Endorfiner som kjem fri, er kroppen sine eigne lykkepiller!
Den vakre minnetida vart avslutta med ”When i look in your eyes” av den dyktige New Orleans Jazz vokalisten Betty Shirley.

Betty Shirley. Eg fekk oppleva denne flotte Jazz stemma på konsert kvelden etter.
…»I miss you all dearly «…

Deretter bar det avgårde med dans, klapp og bevegelsar i gatene med bilen og kista først, deretter bandet og The First Line med den nærmaste familien. The Second Line er oftast den dansande gruppa, og fleire mennesker kan slutta seg til i prosesjonen om dei føler for da.

Da er klart at smilet og dansen smittar blant folkemengden! Dei alle fleste dansa og vrikka litt på seg. Til og med eg gjorde the Second Line Dance etter glad-tonane.
Viss du blir med i Second Line i dagens Jazz Funeral, er du med å feirer livet den avdøde levde, og viser respekt på den måten. Frå gamalt av er da ei blanding av militære korpstrommer, og afrikanske, spirituelle dansar for å tilfredstilla åndene i etterlivet.

Dansaren med orkesteret som leiar The second line.
…»so keep up your chin»…
Venner, familie og den som vil, kan hylla Livet til den døde.
…»Until the day comes
when we’re together again»…

Da kan virka surrealistisk å dansa i gatene når din aller kjæraste skal leggast til siste kvile.
Uansett dei historiske grunnane dei hadde til å dansa og smila i sorg, er da ein styrkande prosess som eg meiner er sunn for oss. Om du opplever sorg, motgong eller depresjon, vil glede og fysisk bevegelse hjelpa deg på vei vidare i kvardagen.
Me vil alle oppleva ein eller fleire av tilfellene i løpet av livet. Kanskje må da mykje meir arbeid og hjelp for å komma seg gjennom fasen. Men ein ting er sikkert; om du klarar å gleda deg og bevega deg litt kvar dag, vil kvardagen likevel bli lettare etterkvart.
Kropp og sjel er skapt slik.
-Om du klarar å le og dansa til tross for motgong,
-om du kan nyta ditt eige liv til æra for Livet,
Ja, då har du funne nøkkelen til lykke.

«My mind is at ease, my soul is at rest.
Remembering all, how truly I was blessed.
Continue traditions, no matter how small.
Go on with your life, don’t worry about falls.
I miss you all dearly, so keep up your chin.
Until the day comes when we’re together again.»

Grip dagen

Mor mi skreiv til meg i dag at New Orleans reisa mi snart byrja på si tredje veke. Og min gjennomtenkte tanke var; NAAAAI! Har tida verkeleg gått SÅ fort!

Venter på paradane ein av dei første dagane i Mardi Gras 2017.

New Orleans er ein by å nyta. Ta inn i fulle drag. Her er kunst, historie, arkitektur, dans, musikk, bryllup, begravelse, rike og fattige om ein annan. For ikkje å snakka om den knusande varmen eine dagen og tornado neste. Og menneskene som bur her, ja dei er glad i byen sin- det er heilt tydelig! Identiteten New Orleans ligg langt inn i genene, og kommersielt bruker byen det for det det er verd.
Slik blir bryllup feira i French Quarter. Gravferd kan markerast på samme vis.

Så her føler du i kvar nerve at du er i New Orleans. Som turist, blir eg tatt inn i New Orleans varmen.
No høyre det til historia her at eg heller ikkje er her som turist. Eg har tråla den uendeleg lange bar-gata Bourbon-street, der musikken strøymer mot meg, i lag med fulle, glade mennesker. Mange turistar si favoritt gata. Eg sit heller i sidegatene i lag med dei lokale og høyrer på livshistoriar, og byen si interessante historie. Der er òg musikk, dans og mange spennande mennesker.
God mat har eg opplevd utan unntak. Tilogmed for ein gluten/lactose freak som eg.

Her er mange bilder å ta, mange minner å få.
Det eg tenker på når eg går rundt å ser på det New Orleans har fått til gjennom mange hundre år som ein smeltedigel av mennesker, er at dei er flinke å ta vare på alle typar mennesker som kjem innom. Som sagt, eg føler meg ikkje som turist. Ikkje anna enn at dei tar meir vare på meg kanskje. Ukjente mennesker fortel meg om gater eg ikkje skal gå( som norsk vil eg jo GÅ overalt…), dei fortel om neste event eg må få med meg, neste artist som speler på den baren, det museet.
Slike benkar finn eg når eg går der eg ikkje skal gå…

Og ikkje minst neste Mardi Gras- parade!
Denne festivalen, som for meg er ein evigvarande 17. Mai fest uten sidestykke. Og då går eg ikkje eingong på alle Ball- eventene som høyre til…
Gatene blir sperra for trafikk, og folk finn seg plassar og set ut grillane sine fleire timar før sjølve paradane. I alle fall her Up-town i Garden District, ca 20 min tassetur frå French Quarter og Bourbon-Street. Paradane går nedover mot byen, kastar perlesmykker og anna reklame-stæsj til folkemengden. Poenget er at mengden med mennesker skal ropa, vinka og laga leven. Ei herlig, levande stemning!
I mellomtida dansar folk i gatene, barane spelar musikk, ungar kastar ball og leikar. Gledegledeglede.
Kvar Krew, som bruker private pengar, har fleire floats, band og dansegrupper.

Er ikkje rart at denne byen tiltrekker seg mennesker, det vere seg turistar, folk som vil jobba, studere eller berre vere. New Orleans er energi og glede.
«I’m your private dancer, a dancer for money. I’ll do what you want me to do»
«-man tager vad man haver. » er eit gammal, norsk ordtak som passe godt. Og så COLORSCOLORSCOLORS

No kan det sjå ut som om eg reklamerer heftig for New Orleans.
Eg reklamerer veldig for menneska i New Orleans!
Måten å nyta livet på. ha opne armar for nytt og gamalt, alle former og fargar.
Den frie gleden dei vidareføre med dans, kunst og kultur.
Dei lever til siste pust tar dei.
Grip dagen som er gitt dei, og gleder seg over det som er å gleda seg over.

Når paraden er slutt for kvelden, og det er tid for å rydde opp til neste dag, er det tid til meir lek.

Sterke, kreative kvinner

Sterke kvinner imponerer meg.

Strength and growth come  through continuous effort and struggle.
Strength and growth come through continuous effort and struggle.
Spesielt kvinner som arbeider i mannsdominerte yrker, der ho som kvinne må fighte ekstra for å visa at ho kan.
Eg ser òg opp til den mammo som klarar å sjonglere kvardagen sin med arbeid, familie, aktivitetar og venner.
-Mest av alt beundrar eg ho som kan prioritera seg sjølv i eit kaos av ein kvardag. Finna rom til å slappa av og pusta innimellom.
Om da hadde vore ein mann som hadde dette livet, ville han sjølvsagt fortjena mi endestups beundring på lik linja som ei kvinna. Da er tross alt likestilling…
Men av ei eller anna grunn, så er da me kvinner som tar på oss, eller får i fanget,
alt for mange gjeremål- og må vere blekksprutmamma i kvardagen.
No er da gått altfor lenge siden eg har fått ut blogginnlegg, formen er jo som ein rullebane. Og no føles da godt å få leika med ord igjen.

Eg har møtt mange spennande mennesker i mitt liv, spesielt etter at eg tok eit steg inn i kunstnarverda. Frå før av har eg mange venner frå musikk- og filmverda, folk som heldigvis er utanfor firkant boksen. Slike likar eg. Men da er spesielt fint å få komma inn i universet til ein billedkunstnar eller ein skribent. Dei har ein pasjon og engasjement for å få andre til å forstå verda dei vil presentera. Og eg kan heldigvis nyta lika godt ein annan kunstnar sitt univers som eg kan vera engasjert i mine eigne prosjekt. Eg likar tross alt å bli underholdt.

Tutta Torill & Bitta badar i regnet.
Kortfilmen om Sunnhordland. Tutta Torill & Bitta badar i regnet.
Ei av mine beste venninner, Tutta Torill Berger Falk, er ei slik kreativ sjel som eg nyter å oppleva kunst og kreativitet i lag med. Ho arbeider som drama- og kunstlærarinna for Fitjar og Stord Kulturskule, i tillegg til at ho har private kunst prosjekt og tilstelningar som sjølvstendig næringsdrivande for Kreatun. Ho er ei som har mykje kreativt å komma med, er ressurssterk og gir mykje av seg sjølv.
Mang ein gong har eg hatt ei rolig venninne-stund med ho som har enda opp med filmsnuttar, bandøving eller kreativ sceneopptreden. Herlig engasjement og mykje moro!
Du må prøva å leika meir rett og slett, slik me gjorde då me var yngre. Da føles godt.
Me ler! Og som eg har skreve tildigare, så er da godt å le.

Og no er ho illustratør i boka Mamma Blekksprut som kjem ut til helga!

Bøkene om Mamma Blekksprut
Bøkene om Mamma Blekksprut

Ho har tidligare vore illustratør i boka Eddy Edderkopp i lag med Ailinn Spissøy, diktsamlinga til Gustav Rasmussen, i tillegg gitt ut boka Den Døde Fuglen.
Og no er ho altså illustratør i to bøker av Mamma Blekksprut.

Mamma Blekksprut er laga i lag med to andre kreative, sterke kvinner; Magdalena From Delis, forfattar, og Silvia Karlsen som står for design. To kvinner eg òg ser opp til, og syns dei gjer ein inspirerande jobb, og gler meg til å sjå kor talentet deira tar dei i framtida.
Bøkene opnar for god stimuli og vakre samtalar mellom born og vaksne samtidig som da er lett og lekent, står da på Spinae Company sine sider. Og du vil få møta Mamma Blekksprut, ny date, eksmann og ny kjæreste, bestefar og venner. Mange situasjonar både born og vaksne kan identifisera seg med i familiar i dag. Ta ein kikk på desse bøkene og sjå om du vil investera til deg, venner og familie, du vil garantert finna god strek og god lesing!
I kunstbransjen er kunstsamlingar 60-70 prosent av innkjøpene til museer kunstverk av menn. Og da handlar ikkje om at kvinner ikkje er dyktige. Investorar har berre ikkje forstått kva tusenår me lever i…
Derimot skreiv Aftenposten for eit par år sidan at viss du vil investere i kunst, er da lurt å satsa på kvinner. Kvinner får per i dag mindre betalt for kunstverka enn menn, mens likestillinga vil komma som Tors Hammerslag. Litt etterkvart…

Personlig trur eg da er viktigast å lika da du investerer i, anten da er billedkunst, bøker eller musikk. Men eg vil anbefala å sjå og høyra på da dei kreative sjelene rundt deg vil ta deg med på. Kom inn i den verda du blir ønska velkommen inn i. Ta deg tid til å nyta.

I helga og veka som kjem er Falturiltu, snart opnar Galleri Giga igjen, og fleire av oss har kunst på nett til salgs. Aller hjerter gleder seg! Kanskje er da her du finn årets julegåve?

STRONG WOMEN LIFT EACHOTHER UP! Magdalena og Tutta Torill
STRONG WOMEN LIFT EACHOTHER UP!
Magdalena og Tutta Torill

Fri til å læra

På søndag var eg på middag hos ei venninna og familien. Me har vore venner sidan Tidenes Morgon. Me kjenner kvarandre, finn kvarandre interessante og er snille med kvarandre ( er ikkje alltid sjølvsagt blant venninner).
Slike venninner legg du på ein plass i hjarta, og der blir dei. Eg har heldigvis fleire slike.
Fleire venner av meg var på middagen og gjorde den koselige haustkvelden hyggelig og interessant. Og eg tenker på livet me har levd, på utviklinga og veien me har gått.
Eg vil påstå at me er oppegåande, intellektuelle mennesker;
alle kan eta med kniv og gaffel og konversera om høgaktuelle nyhende rundt bordet.
Me kjem frå ein møblert heim, og kan le på dei rette plassane.
Derimot, omtrent samtlege av oss snakka med seg sjølv når me er åleina.
-Me konkluderte kjapt med at da var sjarmerande og gav dei mest intelligente svarene.
Da er fornøyeleg å snakka med seg sjølv i grunn!
Frå gammalt av, blei ein sett på som som smågal viss ein gjekk å prata med seg sjølv. No er da heldigvis forska meir på mental helse og me er opne for at da er ein del av oss me kan snakka om på lik linje som fysisk helse.
Om nokon av oss rundt bordet skulle kjenna oss «galne», er me i alle fall frie nok til å le av ordtaket: dei galne har da godt.

Eg kunne ønska ungdom såg seg sjølv fram i tid. Eg har på følelsen av at dei hadde hatt godt av å snakka med seg sjølv og le litt av da. Ikkje stressa med skyhøge karakterar på skulen og pressa seg for å perfeksjonera idrettsprestasjonar eller sosiale skills.
Verda forandrar seg heile tida. Sjå berre på oss halvvaksne ( eg, kvinne over 40 ).
Me dannar og utdannar oss, vidareutdannar oss og skiftar jobb.
Kanskje livet handlar meir om å UTVIKLA oss enn å perfeksjonera oss?

Bitta
Dream away

Me har laga ein skuleplan for borna våre som testar, prøver og driv konkurranse. Da er ein tanke at da kan vera vår generasjon si feil at ungdom i dag er den såkalla Generasjon Perfeksjon…
Då er da viktigare at skuleplanen heller må vera prega av personleg utvikling og stimuli på kreativt plan, i staden for prøvar og skåringar. Vekka den naturlege lysta born og ungdom har til å læra ved å vera kreativ på skulen. Da ligg naturleg for dei fleste mennesker å ynskja utvikla seg og få ny kunnskap.
Skulen burde handla om å utvikla kunnskapane born og ungdom har og kan få, ikkje bruka mykje kapasitet på testing og konkurranse på nasjonalt og internasjonalt plan. Heldigvis er mange lærarar kreative, men arbeider mot læreplan og kapasitet og sit fast i byråkratiet.
Ungdom på Vidaregåande får ofte presentert diverse prøvar og tentamen i klasar, og dei kan umulig få vist seg frå si beste sida når dei har denne opphopinga av testar.
Ein bedre vei å gå er vel å visa at dei har lært mest mulig i kvart fag, og unngå unødig stress. Desverre viser både undersøkelsar frå elevar og sjukehussreportar at elevane er i utrygge og stressrelaterte miljø på skulen. Dette demotiverer til læring.
Utviklinga har ført til langvarige stress relaterte sjukdommar, noko som har auka uhyrleg med 400 % ved Rikshospitalet dei siste 5 åra.
Og denne onde sirkelen fører til lærevanskar, dropout, skuleproblem og familiære problem.
-Me treng ein skuleplan som sikrar eit godt inneklima for hjernen til born og ungdom!

Kreative fag og fysisk fostring bør ta ein stor del i læreplanen slik at born og ungdom lettare kan kjenna meistring på fleire plan. Alle mennesker er ikkje akademikarar.
Da fins fleire måtar å møta ny lærdom på.

den vitruvianske mann
Da Vinci’s vitruvianske menneske- perfekte proposjoner

Leonardo da Vinci, italiensk malar, bilethuggar, ingeniør og vitenskapsmann frå Renessansen viste korleis kreativitet og realfag kunne, og i hans auge, BURDE arbeida hand i hand.
Dei perfekte proposjonane i menneskekroppen, da vitruvianske menneske, er bygd opp av da gylna snitt. Me finn da gylna snitt ( òg kalla = Phi = bygd opp av Fibonaccis tallrekke ) ein mengde stader: I naturen finn me blomen, solsikka og grønsaken, romanesko.
I kunsten bruker me da gylna snitt i komposisjonar når me bygger opp bilder og når me ser på avstanden kroppsdelene våre er plasserte i forhold til kvarandre.
Me kan faktisk bruka matte for å setta opp eit ansikt i riktige proposjonar!
I kunst og komposisjon brukte han matematiske formlar for å få da perfekt, og i dag blir da gylna snitt brukt flittig.
Bevisst eller ubevisst bruker du da gylna snitt oftare enn du trur. Til dømes når du tar eit foto og ser etter den perfekte vinkelen, og brått ser du at da blir bra. Du kjenner at alt stemmer! – Då har du mest sannsynleg truffe da gylna snitt.
-OG da er ein matematisk formel på da du gjorde rett ut i frå magafølelsen…
Da ER fleire veier å nå målet!

BILDET DER ALT STEMMER! -av Andreas Winter
BILDET DER ALT STEMMER! -av Andreas Winter

For tida jobbar eg med fleire prosjekt heima. Oljemaleriet «Leda and the swan» er i fasen for ferdigstilling. I ferdigstillinga er da små detaljar som skal gjerast ferdig og finpussast på, og deretter tørking. Finpussinga tar plutselig mange timar likavel, men da er kjekt å arbeida med. Maleriet er så godt som ferdig, da er liksom den siste finishen og alt må stemma i lag.
På Instagram kontoen min postar eg til tider maleri under arbeid, viss du vil følga med bitta74
Ellers har eg jobba med linosnitt her heima. Eg har ei linoleumsplate som eg skjærer ut med spesialknivar og deretter ruller eg maling over. Linoplata kan eg bruka til å trykka motivet fleire gonger på papir, og eg kan bruka forskjellige fargar og bakgrunnar.

Svanemotiv, linoleumsplate, kniv
Svanemotiv, linoleumsplate, kniv

Da er ein ganske grei grafisk høgtrykksteknikk, som sjøl ei enkel landsens kvinne som eg kan klara. Kjekt å meistra! Eg huskar me fekk jobba med linoplater på skulen då me var yngre, trur jammen da var barneskulen. Men den gong, i gamledagar, fekk me òg ha sløyd og keramikk.
Sikkert farlig, og vanvittig gøy å meistra!

BE FREE
BE FREE

Eg er eit ja menneske

img_1143

Det er tøft å seia nei og likavel vera eit ja-menneske.
For min del handlar da mykje om at eg har veldig lyst å stilla opp for folk, vera sosial, gleda dei du er glad i og gjera ein innsats. Eg veit så godt at å få hjelp av andre når da trengs er så verdifullt!
I arbeidssamanheng ofrar eg tid og krefter fordi eg vil investera i mi eiga utvikling, og for venner og familie handlar da om samhold og omtanke. I tillegg er da gøy å vera eit positivt ja-menneske! Skal ikkje legga skjul på da.
I sannhetens peikande finger er me i Noregs raudt, kvitt og blått fødd og oppvokst i ei dugnadstrillebår, og da kan virkelig bli for mykje til tider! Eg har alltid syns da er vanskelig å seia nei i dugnadsspørsmål. Mykje fordi eg har lyst å stilla opp og hjelpa til, men eg veit at eg ikkje kan strekka til over alt. Og eg er bevisst på kor mykje, og akk kor lite, energi eg har å gi til andre og likavel ha energi til øvers til meg sjølv.

Da er viktig å bruka så mykje energi ein har, og ikkje bruke seg opp. Eg har lyst å gi av mitt smilande besta, og då må eg ha nok mi-tid kvar dag.
Helst framfor eit staffeli… 11709489_770653356387405_3802376862805092417_n
Eit av dei frivillige gjeremåla eg har gjort siste tida som virkelig har gjort inntrykk på meg, er då eg hadde to dagar med kunst-undervisning på Litlabø EM Mottak for mindreårige einslege søkjarar. Me malte og teikna, prata og lo. For ein gjeng med flotte ungdommar med mange ulike skjebnar.
Ideelt sett skulle eg hatt plass til å ta dei med i eit eige atelièr der me kunne jobba med kunstprosjekt, så viss nokon veit om eit større rom eg kan bruka til atèlier, ta gjerne kontakt på adm@bittabjornsdotter.com

Eg las gode, enkle tips om korleis ein kunne læra seg kunsten å seia nei og likavel vera ja-menneske. Det handlar ganske enkelt om å ta kontroll over eiga tid. Sjå på klokka og vurdèra kvardagen  realistisk. Planlegga dagen med gode marginar, slik at du har tid til deg sjølv. Leva i nuet.
https://ceciliets.no/wp/kunsten-a-si-nei-og-likevel-vaere-et-ja-menneske/

Eg har blitt flinkare med dette dei siste åra takka vera ei venninne som gjorde meg oppmerksom på at eg brukte av andre si tid når eg kom for seint til avtalar.
Så enkelt kan da òg seiast. Kven vil vel vera så frekk å bruka av andre si tid?
Og bonus er at eg slepp å ha dårlig samvittighet for at eg ikkje strekk til.
Å gi beskjed om at ;  -dette rekk eg ikkje over, er faktisk heilt Å kei!

For eitt år sidan i september-tider hadde eg kunstutstilling i Kulturhuset. Ein suksess på så mange nivå! Den handla om stå på sjølv om livet er tøft, og at stormen du kanskje står i eller har vore i, -vil gå over. Du må holda ut! Storms never last.
Da er nok mange som har stått midt i stormen. Følt at ein ikkje strekker til, eller har møtt veggen. Dei som ser lykkelige ut, kan ofta ha problem nett som du. Alle har si historie, si ballast, mindre eller større. Da er ein del av livet. Berre husk at om du står midt i stormen, så vil den gå over.
Dei som ser tilfreds ut, har ofte funne ein måte å takla kvardagen på til tross for konfliktar i fortid eller notid. Den som klarar å fokusere på ting i kvardagen som er positivt, den som gjere fysiske aktivitetar og ikkje gjer opp, klarar ofte å komme seg eit stykke opp i motbakken.
Målet kvar dag bør vera å finna noko som får deg til å smila.
Eit lengre mål bør vera at kvardagen din skal innehalde såpassa mange pusterom med   mi-tid at du er i balanse. At det er plass til deg! Då trur eg òg at stormen går raskare over.

img_1047

Er ikkje utan grunn at UTE PÅ TUR, ALDRI SUR er ein quote som har slått an.

Fysisk aktivitet er viktig! Latter endå meir! Og sidan me produserer endorfinar  når me har fysisk aktivitet og endorfiner er kroppens lykkehormon, så kom deg ut i skog og fjell!

Når me ler, lagar kroppen endorfiner òg, -så er du lei, finn noko å skrattle av! Og med…

Og så kom du…

Hausten 2016
Hausten 2016

Eg publiserte på Facebook i går kveld nyheten om bloggen min og ny heimesida. Og eg fekk SÅ mykje oppmerksomhet og fine kommentarar, -tusen takk til alle!
Eg verdset kvar og ein kommentar, deling og LIKE!
Eg har lenge tenkt på å skriva blogg. Ikkje fordi eg har så spanande liv, men kanskje den stien eg har gått med sjukdom og livet eg har fått pga den kan hjelpa andre. Eg er ikkje glad i å snakka sjukdom, så da blir da lite av.
Eg er glad i å visa da eg er glad for at eg har. Og ikkje minst;
VISA KOR TAKKNEMLIG EG ER FOR LIVET!
Life is about moments!
Life is about moments!

Eg fekk Cluster Headache for 10 år sidan. Og mista litt av den eg var.
Og for 4 år sidan sto eg framfor eit staffeli. Som kunstnar kan eg lage mi eiga verd og rømma vekk frå det vonde som Cluster kjem med. Og endelig meistra noko igjen….
Heldigvis fann eg meg sjølv igjen. Heldigvis fann eg eigenskapar i meg eg ville utvikla.
Heldigvis har eg veldig gode venner rundt meg. Heldigvis har eg ein flott familie.
Og så kom eg…

Å skapa gjennom bilder er som å få muligheten å skapa sitt eige univers. Eg kan teikna mennesker og prøva seie noko til deg, male vakre landskap som ikkje er er øydelagt av krig, og farge ein himmel full av stjerner. Det kan vera ei verd slik eg vil den skal vera, eller slik eg vil du skal sjå den. Politiske meiningar eller psykologiske perspektiv er det òg plass til i kunsten.
Stundom vil eg ha mi meining fram, andre gonger dine tankar.
Som kunstnar kan eg laga mi eiga verd slik eg vil den skal vera.
Å finna og bruka dine spesielle kvaliteter er noko av det viktigaste du har å gjere i di levetid. Alle har me ulike kvalitetar og eigenskapar. Me har fleire.
Dersom din beste eigenskap er å vera omtenksom og hjartegod, så er det yrker som passar for slikt. Eller du kan gjera da på fritida di!
Om du har kunstneriske eigenskapar, om du er flink å ri eller køyra gravemaskin, så sett i gong å utvikla dei eigenskapane! Tenk på alle dei som IKKJE kan da du kan!
Du kan gjera ei forskjell. Du kan vera den forskjellen!
I skrivande stund er sonen min, Olav, i Bergen i Yrkes-NM i faget anleggsmaskinførar.
Eg er så stolt over den han er i dag. Han er ein som arbeider hardt og målbevisst mot måla sine og eg veit at da ligg mange timar og satsing hos Stord Anlegg AS.
http://www.sunnhordland.no/artikkel/stordabu-med-i-yrkes-nm

Generasjon Perfeksjon
Eg hadde ei i klassen i Academy of Art University som skreiv at ho var redd for å feile fordi ho er for gammal til å studere. Ho er nesten 10 år yngre enn eg er! Det handlar ikkje om alder. Om enn så klisje det høyres ut, så ER alder berre eit tal.

kolteikning av torso, studieoppgåve
kolteikning av torso, studieoppgåve

Dette veit eg altfor mykje om. Sjukdom har i si tid gjort at eg har følt meg veldig gammal og utsleten. Heldigvis har eg veldig gode tider òg. Då er eg så ung som eg er! hihihi
Er eg frisk, er hjernen klar for å ta imot nye impulsar og er inspirert til å suge til meg ny kunnskap. OG vera sosial med mine kjære, gode venner!
Fysisk forfall er uunngåeleg for alle på eit tidspunkt, men mentalt kan me heile tida utvikle oss.
Ikkje ver ein skygge av deg sjølv
Ikkje ver ein skygge av deg sjølv

Å vere menneske i dag er for mange ein tøff jobb. Det tøffaste jobben dei har i kvardagen. Kanskje spesielt for dei unge. Menneskearten som i realiteten sit øverst i hierarkiet, har ein mentalitet som øydelegg for si eige personlege utvikling og lykke.
Generasjon perfeksjon krev ei abnorm utvikling og ekstrem lykke til ei kvar tid, og stagnerer fantastisk flotte, normale ungdommar.
Då er det viktig å flytte fokus på noko anna enn driven til ekstrem suksess og popularitet.
Ver den beste du kan vere! Akkurat no! Nett i dag!
Fokuser på andre mål enn å vera perfekt og vellukka. Det gjer deg verken dum eller mislykka, du kan ikkje vera best i alt eller SUPERHAPPY heile tida. Å vera menneske er å bruka dei kvalitetane du har, og i løpet av livet vil du finna ut at du har mange forskjellige talent. Tru meg!
Nyt livet mens du lever!

Art studies with Eser Afacan

Oil painting, Norwegian Youth, by Bitta. Made during art studies with Eser Afacan.
Oil painting, Norwegian Youth, by Bitta. Made during art studies with Eser Afacan.
Bitta at the easel in Ankara
Bitta at the easel in Ankara

My stay with Eser Afacan in Ankara.
I was invited to Ankara by Eser Afacan to paint with him in July 2015. I had been looking at his work at facebook for a while, and we wrote each other occasionally. And when he invited me to come work in his atelier, I went to see him, meet his friends and to work in his atelier in Ankara.
Eser Afacan showing me the equalities of his gel medium.
Eser Afacan showing me the equalities of his gel medium.

He is an excellent figurative painter and alchymist who lived several years in Norway where he frequently painted with Odd Nerdrum. I learned a lot by him and his way of painting. We were using his gel medium and painting materials. His painting techniques are unique with his transparent gel as coating and his idea of painting the light makes classic, figurative painting easier to perform.
It is as in nature; the light will show you the way.
Occasionally there were other students at the atelier
Occasionally there were other students at the atelier