Grip dagen

Mor mi skreiv til meg i dag at New Orleans reisa mi snart byrja på si tredje veke. Og min gjennomtenkte tanke var; NAAAAI! Har tida verkeleg gått SÅ fort!

Venter på paradane ein av dei første dagane i Mardi Gras 2017.

New Orleans er ein by å nyta. Ta inn i fulle drag. Her er kunst, historie, arkitektur, dans, musikk, bryllup, begravelse, rike og fattige om ein annan. For ikkje å snakka om den knusande varmen eine dagen og tornado neste. Og menneskene som bur her, ja dei er glad i byen sin- det er heilt tydelig! Identiteten New Orleans ligg langt inn i genene, og kommersielt bruker byen det for det det er verd.
Slik blir bryllup feira i French Quarter. Gravferd kan markerast på samme vis.

Så her føler du i kvar nerve at du er i New Orleans. Som turist, blir eg tatt inn i New Orleans varmen.
No høyre det til historia her at eg heller ikkje er her som turist. Eg har tråla den uendeleg lange bar-gata Bourbon-street, der musikken strøymer mot meg, i lag med fulle, glade mennesker. Mange turistar si favoritt gata. Eg sit heller i sidegatene i lag med dei lokale og høyrer på livshistoriar, og byen si interessante historie. Der er òg musikk, dans og mange spennande mennesker.
God mat har eg opplevd utan unntak. Tilogmed for ein gluten/lactose freak som eg.

Her er mange bilder å ta, mange minner å få.
Det eg tenker på når eg går rundt å ser på det New Orleans har fått til gjennom mange hundre år som ein smeltedigel av mennesker, er at dei er flinke å ta vare på alle typar mennesker som kjem innom. Som sagt, eg føler meg ikkje som turist. Ikkje anna enn at dei tar meir vare på meg kanskje. Ukjente mennesker fortel meg om gater eg ikkje skal gå( som norsk vil eg jo GÅ overalt…), dei fortel om neste event eg må få med meg, neste artist som speler på den baren, det museet.
Slike benkar finn eg når eg går der eg ikkje skal gå…

Og ikkje minst neste Mardi Gras- parade!
Denne festivalen, som for meg er ein evigvarande 17. Mai fest uten sidestykke. Og då går eg ikkje eingong på alle Ball- eventene som høyre til…
Gatene blir sperra for trafikk, og folk finn seg plassar og set ut grillane sine fleire timar før sjølve paradane. I alle fall her Up-town i Garden District, ca 20 min tassetur frå French Quarter og Bourbon-Street. Paradane går nedover mot byen, kastar perlesmykker og anna reklame-stæsj til folkemengden. Poenget er at mengden med mennesker skal ropa, vinka og laga leven. Ei herlig, levande stemning!
I mellomtida dansar folk i gatene, barane spelar musikk, ungar kastar ball og leikar. Gledegledeglede.
Kvar Krew, som bruker private pengar, har fleire floats, band og dansegrupper.

Er ikkje rart at denne byen tiltrekker seg mennesker, det vere seg turistar, folk som vil jobba, studere eller berre vere. New Orleans er energi og glede.
«I’m your private dancer, a dancer for money. I’ll do what you want me to do»
«-man tager vad man haver. » er eit gammal, norsk ordtak som passe godt. Og så COLORSCOLORSCOLORS

No kan det sjå ut som om eg reklamerer heftig for New Orleans.
Eg reklamerer veldig for menneska i New Orleans!
Måten å nyta livet på. ha opne armar for nytt og gamalt, alle former og fargar.
Den frie gleden dei vidareføre med dans, kunst og kultur.
Dei lever til siste pust tar dei.
Grip dagen som er gitt dei, og gleder seg over det som er å gleda seg over.

Når paraden er slutt for kvelden, og det er tid for å rydde opp til neste dag, er det tid til meir lek.

Ode to father figure

Eg er ei av dei heldige som er oppdratt i kjærlighet og omsorg. Denne søndagen feira me farsdag i Noreg, og eg sat fornøyd på kvelden etter ei koselig familiefeiring.
Eg tenker på kor takknemlig eg er for mi oppvekst med ein flott far, og andre farsfigurar som har stilt opp for meg i livet mitt.

Mykje heimekos på farsdag.
Mykje heimekos på farsdag.

Då eg var lita, måtte eg av ulike grunnar vera i lengre tider hos besteforeldra mine i Odda. Der var da òg mykje godhet, og eg minnast mange av dagane der med Besten i hans atelièr. Han malte rosemaling, men hadde likevel alltid tid til vesle meg. Eg hadde ein god farsfigur i han mens pappa var heima på Stord. Da er ein så utrulig god følelse når nokon har tid til meg!
Eg ser kor viktig da er å ha gode farsfigurar i livet. Me treng alle gode menn å sjå opp til. Gode menn i alle aldre. Gode storebrødre som har ekstra tid til søsken, onkler og bestefedre som tar seg tid, eller kompisar som er gode forbilder.
Da er jammen ikkje er enkelt å vera mann i dagens samfunn. Mange menn er oppdratt av ein generasjon menn som er frå ei tid då likestillinga var verre stilt enn no. Dei har færre forbilder å sjå etter. Og me blir ofte slik våre foreldre er, sånn er da no ein eingong. Så menn i dagens samfunn har nok ei ekstra utfordring, og må sjå seg om kva type mann dei vil vera.
Da er mange diskusjonar om likestilling, manndom og feminisme. Å vera feminist betyr ikkje at du er venstreorientert eller kler deg på ein spesiell måte. Du kan vera ekta mann ved å vera den sensitive, stå for likeverd og ta størstedelen av permisjonen heima med borna.
Ver mann og feminist!
Eg syns eit godt forbilde godtar at me er ulike og har ulike kvalifikasjonar, men prioriterer like rettigheter for menn og kvinner.

Takk til dåke alle; min pappa, min besten, min onkel, mine barns far, min son. Fordi me treng gode forbilder.
Om du som les dette ikkje er ein pappa, ver eit godt fars-forbilde.
La born og ungdom sjå sine potensial og ikkje sine begrensingar.

Dance me to the children
who are asking to be born
Dance me through the curtains
that our kisses have outworn
Raise a tent of shelter now
though every thread is torn
Dance me to the end of love

-Leonard Cohen

"Wasn't hard to love you, didn't have to try" -Leonard Cohen
«Wasn’t hard to love you,
didn’t have to try»
-Leonard Cohen

www.bittabjornsdotter.com

Sterke, kreative kvinner

Sterke kvinner imponerer meg.

Strength and growth come  through continuous effort and struggle.
Strength and growth come through continuous effort and struggle.
Spesielt kvinner som arbeider i mannsdominerte yrker, der ho som kvinne må fighte ekstra for å visa at ho kan.
Eg ser òg opp til den mammo som klarar å sjonglere kvardagen sin med arbeid, familie, aktivitetar og venner.
-Mest av alt beundrar eg ho som kan prioritera seg sjølv i eit kaos av ein kvardag. Finna rom til å slappa av og pusta innimellom.
Om da hadde vore ein mann som hadde dette livet, ville han sjølvsagt fortjena mi endestups beundring på lik linja som ei kvinna. Da er tross alt likestilling…
Men av ei eller anna grunn, så er da me kvinner som tar på oss, eller får i fanget,
alt for mange gjeremål- og må vere blekksprutmamma i kvardagen.
No er da gått altfor lenge siden eg har fått ut blogginnlegg, formen er jo som ein rullebane. Og no føles da godt å få leika med ord igjen.

Eg har møtt mange spennande mennesker i mitt liv, spesielt etter at eg tok eit steg inn i kunstnarverda. Frå før av har eg mange venner frå musikk- og filmverda, folk som heldigvis er utanfor firkant boksen. Slike likar eg. Men da er spesielt fint å få komma inn i universet til ein billedkunstnar eller ein skribent. Dei har ein pasjon og engasjement for å få andre til å forstå verda dei vil presentera. Og eg kan heldigvis nyta lika godt ein annan kunstnar sitt univers som eg kan vera engasjert i mine eigne prosjekt. Eg likar tross alt å bli underholdt.

Tutta Torill & Bitta badar i regnet.
Kortfilmen om Sunnhordland. Tutta Torill & Bitta badar i regnet.
Ei av mine beste venninner, Tutta Torill Berger Falk, er ei slik kreativ sjel som eg nyter å oppleva kunst og kreativitet i lag med. Ho arbeider som drama- og kunstlærarinna for Fitjar og Stord Kulturskule, i tillegg til at ho har private kunst prosjekt og tilstelningar som sjølvstendig næringsdrivande for Kreatun. Ho er ei som har mykje kreativt å komma med, er ressurssterk og gir mykje av seg sjølv.
Mang ein gong har eg hatt ei rolig venninne-stund med ho som har enda opp med filmsnuttar, bandøving eller kreativ sceneopptreden. Herlig engasjement og mykje moro!
Du må prøva å leika meir rett og slett, slik me gjorde då me var yngre. Da føles godt.
Me ler! Og som eg har skreve tildigare, så er da godt å le.

Og no er ho illustratør i boka Mamma Blekksprut som kjem ut til helga!

Bøkene om Mamma Blekksprut
Bøkene om Mamma Blekksprut

Ho har tidligare vore illustratør i boka Eddy Edderkopp i lag med Ailinn Spissøy, diktsamlinga til Gustav Rasmussen, i tillegg gitt ut boka Den Døde Fuglen.
Og no er ho altså illustratør i to bøker av Mamma Blekksprut.

Mamma Blekksprut er laga i lag med to andre kreative, sterke kvinner; Magdalena From Delis, forfattar, og Silvia Karlsen som står for design. To kvinner eg òg ser opp til, og syns dei gjer ein inspirerande jobb, og gler meg til å sjå kor talentet deira tar dei i framtida.
Bøkene opnar for god stimuli og vakre samtalar mellom born og vaksne samtidig som da er lett og lekent, står da på Spinae Company sine sider. Og du vil få møta Mamma Blekksprut, ny date, eksmann og ny kjæreste, bestefar og venner. Mange situasjonar både born og vaksne kan identifisera seg med i familiar i dag. Ta ein kikk på desse bøkene og sjå om du vil investera til deg, venner og familie, du vil garantert finna god strek og god lesing!
I kunstbransjen er kunstsamlingar 60-70 prosent av innkjøpene til museer kunstverk av menn. Og da handlar ikkje om at kvinner ikkje er dyktige. Investorar har berre ikkje forstått kva tusenår me lever i…
Derimot skreiv Aftenposten for eit par år sidan at viss du vil investere i kunst, er da lurt å satsa på kvinner. Kvinner får per i dag mindre betalt for kunstverka enn menn, mens likestillinga vil komma som Tors Hammerslag. Litt etterkvart…

Personlig trur eg da er viktigast å lika da du investerer i, anten da er billedkunst, bøker eller musikk. Men eg vil anbefala å sjå og høyra på da dei kreative sjelene rundt deg vil ta deg med på. Kom inn i den verda du blir ønska velkommen inn i. Ta deg tid til å nyta.

I helga og veka som kjem er Falturiltu, snart opnar Galleri Giga igjen, og fleire av oss har kunst på nett til salgs. Aller hjerter gleder seg! Kanskje er da her du finn årets julegåve?

STRONG WOMEN LIFT EACHOTHER UP! Magdalena og Tutta Torill
STRONG WOMEN LIFT EACHOTHER UP!
Magdalena og Tutta Torill

Å vere student hos ein profesjonell kunstnar

Eg har vore så heldig å vere i arbeid under veiledning og påvirkning av den profesjonelle kunstnaren Jan Terje Rafdal sidan januar.
Han bur og arbeider i Etne, så jeg har køyrd med min stilige Toyota Aygo (ja, ho er stilig) og fått inspirasjon og utdanning i herlige Fugl Fønix Atelièr. Eg jobbar ofte på 3 malerier med ulike teknikkar samtidig, fått kunnskap om og diskutert kunsthistorie, og blitt introdusert til kunstnarar og medlemmar av Haugesund Kunstforening. Spanande!
«Det fins dei som trur at det er nok å berre vere eit kunst-talent, så vil du bli berømt. » Sitat J.T. Rafdal.

I Fugl Fønix Atelièr
I Fugl Fønix Atelièr

Men kunst er like mykje om hardt arbeid som det er om ferdigheter. Og det eg likar å jobba med i Rafdal sitt atelier er at her kan eg jobba effektivt og utvikle ferdighetene mine i praksis, mens eg òg arbeider med mine akademiske studier når eg kjem heim til Stord.
J.T. Rafdal kaster ikkje bort tida når me er i atelier!

Rafdal at work
Rafdal at work

Tida må strekka til, sjølvsagt, men så lenge eg er konsekvent med å dela tida mellom studioarbeid og akademiske studier, vil eg få det beste frå to verdener. Jan Terje Rafdal er effektiv og arbeider hardt, OG han sørger for at me har det gøy mens me arbeider!
Å nyta livet er viktig!
I vår var han svært aktiv med prosjekt knytta til utstillingar på Stord og i Bergen i mai, mens han òg jobba med andre kunstprosjekter. Det er alltid kunstverk som skal gjerast og leverast!
Oddrun Helvik og Bitta i Galleri Giga i anledning utstillinga på Stord.
Oddrun Helvik og Bitta i Galleri Giga i anledning utstillinga på Stord.

Eg har ei flott tid i Fugl Fønix Atelier og Galleri og eg lærer mange nye ting i kunstverda og møter interessante mennesker. Rafdal har mykje kunnskap fra kunsthistorie og huset er full av antikviteter og ei nydelig myntsamling.
Mine studier ved Academy of Art University avslutta eg vårsemesteret med gode karakterar og mykje ny kunnskap!
Hugh Laurie, eksamensoppgåve.
Hugh Laurie, eksamensoppgåve.

Det viktigaste er å kosa meg og omfavna det livet har å tilby. Eg set meg delmål for å nå mine større mål. Med tolmod og pågongsmot arbeider eg mot måla eg set meg.
-Og ein dag bør eg skriva bok om J.T. Rafdal’s intellektuelle funderingar…

Vil du male som alle andre?
Du vil alltid få ein ny dag, nye muligheiter. Eg køyrer i nesten 90 minuttar morgon og kveld for studentopplegget med Rafdal i Etne. Det er verd kvar ei mil!
Uansett kor mange timar eg brukar i mitt eige atelièr, har mine kunstnariske eigenskapar forbetra seg ved å arbeide med ein så talentfull kunstnar som Rafdal.
Eg likar å jobbe hardt, likevel treng eg til tider råd om kor tid eg skal arbeide rolig med detaljar og kor tid eg skal auke på farten. Effektivitet i kunstnar arbeid er ikkje så lett som det kan virke.
Rafdal er kjent som ein fabelaktig grafiker.Eg har òg lært nye kunstneriske veier å gå. Eg maler meir med akryl,- eg brukar tape, eg legger lag, pusser ned, brukar ageing og cracking varnish og eg lagar mezzotint trykk. Eg har brukt meir tid per maleri og har definitivt arbeida utanfor mi komfortsone, men det er verd strevet.
«Koffår vil du laga kunst slik andre lagar kunst?» spør Jan Terje meg.
Dette er ein kunstnar med respekt for historie. Me kan læra av dei gamle Meistrane og nytte oss av utprøvde teknikkar. Men det er lov å vere innovativ… Vere i utvikling.
-Og så jobbar me. Skapar, skrapar, malar, pusser, sprayar, teipar, skjærer og høyre på musikk.

Rafdal under utstillinga i Bergen. Felix Fiigenschou.
Rafdal under utstillinga i Bergen. Felix Fiigenschou.
På fredag 21. oktober er det vernissage på atter ei utstilling av Rafdal, med kunstnerisk innslag på KARMSUNDUTSTILLINGEN 2016

Art studies with Eser Afacan

Oil painting, Norwegian Youth, by Bitta. Made during art studies with Eser Afacan.
Oil painting, Norwegian Youth, by Bitta. Made during art studies with Eser Afacan.
Bitta at the easel in Ankara
Bitta at the easel in Ankara

My stay with Eser Afacan in Ankara.
I was invited to Ankara by Eser Afacan to paint with him in July 2015. I had been looking at his work at facebook for a while, and we wrote each other occasionally. And when he invited me to come work in his atelier, I went to see him, meet his friends and to work in his atelier in Ankara.
Eser Afacan showing me the equalities of his gel medium.
Eser Afacan showing me the equalities of his gel medium.

He is an excellent figurative painter and alchymist who lived several years in Norway where he frequently painted with Odd Nerdrum. I learned a lot by him and his way of painting. We were using his gel medium and painting materials. His painting techniques are unique with his transparent gel as coating and his idea of painting the light makes classic, figurative painting easier to perform.
It is as in nature; the light will show you the way.
Occasionally there were other students at the atelier
Occasionally there were other students at the atelier